2009 startet som et nytt år SKAL starte. Fyllesjuk å jævlig, og på et sted du normalt ikke overnatter. Jeg for min del våknet i senga til lillebroren av Marius. Ikke sammen med lillebroren da, takk og lov. Etter å ha kommet seg etter den heftige rølpefylla kunne det nye året starte. Jeg startet mitt med en ny fest. Jeg fylte 18, og livet mitt var i ferd med å starte, og et langvarig forhold var i ferd med å avsluttes. Etter et forferdelig 2008 med kreft og dritt, så jeg lysere på året som kom. Som sagt ble mitt forhold til Odd Arne avsluttet, på et vennskapelig vis siden begge mente at det var til det beste.
I slutten av Januar var vi en gjeng på skitur til hovden. Der møtte jeg både en person som jeg savnet, og en person som jeg kom til å savne. Jeg møtte på min gode venninne Lindy, og jeg ble kjent med Jonas. En gutt som hjalp meg mye en stund, og som jeg snakket med dag og natt på telefonen, bare fordi det hjalp så mye at en person som jeg kjente så lite kunne si så store ord.
Månedsskiftet kom og jeg hadde magen min full av sommerfugler. Det hadde jeg forsåvidt hatt en stund, men nå så det virkelig ut til at det kunne bli noe. Valentinsdagen på Knaben fjernet de fleste av mine tvil, men det var ikke før i Mars at vi ble sammen. Adina og jeg.
Våren gikk ganske smertefritt, og jeg ble bedre og bedre kjent med Marius. Vi tilbrakte mesteparten av sommeren sammen, ettersom beste venninna mi Terese dro til Kristiansand, og Adina jobbet så mye. Noe resten av folkene også gjorde. Jeg jobbet som vanlig på Adella, en de beste jobbene som finnes, og jeg fortsatte å vaske hus. Men mest av alt hang jeg sammen med Marius. Sommeren brakte også med seg litt dårlige nyheter. Odd Arne fikk beskjeden om at han ikke kom til å bli frisk igjen. Og det har tært på for mange av oss. Høsten kom, og de fleste av vennene mine flyttet av sted. Det er det som er ulempen med å ha et flertall av eldre venner. Høsten brakte også med seg et flonka nytt soverom i kjelleren, og jeg kunne flytte hjem for fullt. Skolen var i gang, og jeg merket fort at dette året kom til å bli hardere enn 1 klasse. Jeg begynte også i min gamle stalljobb igjen, og ble etter hvert mer og mer inkludert i stallen igjen. Jeg har nå tre hester å ri på, og syntes at det er helt fantastisk å være tilbake på hesteryggen. Men høsten hadde også sine baksider. All jobbingen og alt skolearbeidet har gjort at sosial livet mitt er svekket, og mitt bånd med Marius er forsvunnet betraktelig. Jeg har mindre tid til det jeg faktisk har lyst til å gjøre.
Men nå er det jul, og menneskene som har vært så dypt savnet er tilbake for en liten stund.
Jeg nyter tilværelsen og elsker tanken på at vi har masse snø her hjemme.
Nå er det bare et fåtall timer igjen av året, og jeg skal avslutte året sammen med de menneskene som betyr mest for meg. Jeg skal også starte det nye året som jeg startet dette, fyllesjuk og jævlig. Jeg gleder med allerede. Til neste år er jeg også russ, og jeg gleder meg mye.
Takk for året som er gått folkens, og jeg gleder meg til det nye som kommer.
Granatmuffin 