Arkiv | tanker RSS feed for this section

Det er din dag i dag.

18 Nov

I dag ville vært Odd Arne sin 22 årsdag. Men slik ble det aldri. Tenk, han fikk ikke engang fylle 22 år. Jeg kjenner at slike dager er harde, og derfor har det vært godt å være rundt Ida og Renate i dag, slik at jeg ikke har behøvd å tenke så mye på det. For å feire bursdagen til Odd Arne har jeg sett Julenatt i blåfjell i kveld. Det var den siste filmen vi så sammen på kino, og det var slik vi feiret bursdagen hans sammen i fjor. Det var slik vi feiret det aller meste sammen egentlig. En koselig middag, og så kino. Somregel fikk jeg velge film, men Julenatt i blåfjell var en film vi begge hadde gledet oss til skulle komme. Det er rart egentlig, at filmen vi så sammen den siste bursdagen hans, ikke kommer ut i butikkene før nøyaktig ett år etterpå, på bursdagen han aldri skulle få oppleve sammen med oss.
Jeg savner deg Odd Arne, hver eneste dag!

«Om man aldri er redd, kan man heller aldri være modig. For å være modig er å gjøre noe man egentlig ikke tørr»

Advertisements

I never got the chance..

21 Sep

«I never got the chance to say how much I really loved you.. »

Jeg savner deg hver eneste dag. Hver eneste dag er det noe som minner meg om deg, og som får meg til å stille meg selv det eneste spørsmålet jeg ikke liker. Hva hvis…? Hva hvis du enda var her?
Jeg angrer så ofte for at jeg ikke prøvde hardere. Dagen før du døde prøvde jeg å få kontakt med deg, men de sa at du var for dårlig. Allerede da visste jeg at det var for sent.
Jeg trodde ikke at det skulle fortsette å være like vanskelig etter en stund. Jeg lovet deg at jeg skulle klare meg fint, og jeg lovet deg det i god tro. Men det viser seg at visse løfter ikke er like enkle å holde som andre. Det er så mye jeg ville fortalt deg, og det er så mye jeg ville snakket med deg om. Så mye jeg kjenner at jeg virkelig trenger å snakke med deg om. Jeg savner deg, på alle mulige måter. Virkelig!

Planer.

15 Sep

Jeg har endelig funnet ut hva jeg vil gjøre til neste år. Om det betyr at jeg har funnet ut hva jeg skal studere enda? Nei. Jeg har ikke det. Men jeg har hvertfall funnet ut hva jeg vil gjøre. Planen er å først ta et semester med exphil og exfac i Mexico. Siden jeg ikke aner hva i alle dager jeg faktisk vil studere, kom jeg frem til at det å ta exphil/exfac må være det lureste å gjøre. Ettersom jeg må ha det uansett hva jeg skal studere nesten. Og siden det samtidig frister å oppleve ting, velger jeg å ta dette i Mexico.
Siden dette studiet ikke varer lengre enn ca 3 måneder, trenger jeg noe å gjøre resten av året. Et alternativ er å fortsette med et eller annet studie i Norge, eller rett og slett bare gjøre akkurat hva jeg vil. Men hva vil jeg?
Jo, det skal jeg fortelle. Jeg og Ida skal ut å se verden i noen måneder.!
Planen så langt er å backpacke rundt i Asia fra rundt Ferbruar/Mars til pengene tar slutt. Vi har snakket litt om hvor vi vil reise, og hvilke land vi vil besøke. Vi har sjekket en million forskjellige flyseslkaper, hosteller, reisemål, kart, og alt mulig. Til nå satser vi på å innom ganske mange steder, men vi regner med at reisen kanskje må begrenses litt. India, Kina, Vietnam, Thailand, Indonesia, Malaysia og Australia er de landene vi har snakket om til nå. Jeg kjenner at det kribler i magen når jeg tenker på hva jeg skal gjøre etter videregående. Så fremover blir det hardsparing til tusen, og jobbing på spreng. Om jeg skal få dette til å gå i boks, må jeg virkelig legge meg i selen. Det er tross alt snakk om ganske mye penger som skal spares, og ikke minst eksamener som skal beståes. Men jeg skal klare det! Jeg kan ikke vente med å leve livet!

Alone

15 Aug

Akkurat nå vet jeg faktisk ikke om jeg er mest skuffet, sint eller lei meg. Alle følelsene kommer bare ramlende over meg på en og samme tid. Jeg har aldri følt meg så alene som akkurat nå. Det har skjedd så helt enormt mye på den psykisken fronten i det siste, og jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å fordøye alt sammen. Er det en ting jeg kunne ønske akkurat nå, så er det å kunne ringe Odd Arne. Men nei, det er faktisk den ene tingen jeg ikke kan gjøre. Den ene tingen som overhode ikke er mulig…

Det er slitsomt..

3 Aug

Først og fremst er det slitsomt med fri. Jeg har vært så vannvittig trøtt i dag. Sto opp sent, ryddet rommet og dro en tur til byen. Fikk brukt litt penger som i og for seg ikke hadde trengt å ut av kontoen, men jeg er likevel fornøyd. Jeg mener, det er jo SALG!
Etter litt shopping og en tur på peppes bar det hjem å skifte på senga. Etter det har jeg bare blitt liggende i det nye sengetøyet mitt å ikke fått gjort noe særlig fornuftig. Jeg har hatt planer om å gå i dusjen i flere timer nå, men jeg har enda ikke fått meg selv til å gjøre det. Av en eller annen grunn virker det så håpløst å dra seg inn på badet, kle av meg, og komme meg inn i den forbaska dusjen.
Men det som kanskje er mest slitsomt, er de følelsene som jeg prøver så hardt å fotrenge. Jeg kunne bare ønske at du forsto at jeg faktisk gjør det som er best for oss!? Jeg orker ikke krangle mere, jeg orker ikke å måtte forsvare alt jeg sier og gjør, enda jeg hverken har sagt eller gjort noe galt. Jeg orker ikke å gå rundt å irritere meg over det gjør mot meg. Det er så slitsomt, du skulle bare visst..

Når mørket siver på..

18 Jul

Det er når mørket siver på og man sitter alene på en liten hybel langt fra hjemme man virkelig begynner å tenke over hvor mye man savner alt sammen.
Ville ting vært anderledes om jeg hadde valgt anderledes?
Jeg klarer ikke å la være å tenke på «hvis». Hvis ditt, hvis datt..
Jeg savner da ting var som det var. Jeg savner da Odd Arne levde. Jeg savner gjengen vi var første året på Eilert Sundt, jeg savner da folk mente det de sa, og da jeg stolte på menneskene jeg hadde i livet mitt. Fordi jeg savner at jeg kunne betro meg til menneskene rundt meg om alt det jeg tenker på. Jeg savner å ha familien rundt meg hele dagen, jeg savner akkurat deg! Jeg savner virkelig mye! Men det er kanskje nå det er på tide å komme seg fremover igjen, og legge alt savnet bak seg. Jeg kan uansett ikke forandre disse tingene…