Archive | januar, 2010

Litt skryt. (Det er skremmende)

28 Jan

Jeg må også få muligheten til å skryte litt. Vi leverte inn en oppgave i norsk i november som vi fikk igjen nå rett etter jul. Det var et blogg inlegg, og jeg postet det også her på bloggen. Jeg fikk 6- på oppgaven og sto med 5 i Norsk. Ganske forøyd med meg selv. Jeg poster inlegget her på bloggen en gang til slik at dere som ikke har lest det, får muligheten til det.

Det er skremmende.

Det er skremmende hvordan man handler uten å tenke over det. Da jeg kom hjem i dag, klarte jeg ikke huske kjøreturen hjem. Jeg husket ikke hvor jeg kjørte eller hva jeg tenkte på mens jeg kjørte. Jeg satte fra meg mopeden, slukket alle lysene i garasjen og brukte nermere 20 minutter på å komme meg inn døra hjemme. Mamma lurte på hvorfor jeg hadde brukt så lang tid. Jeg vet ærlig talt ikke

Jeg satte meg helt neders i hagen og bare så på huset og hagen i 20 minutter uten å vite helt hvorfor. Jeg tenkte på hvordan hagen så ut for 10 år siden, og hvorfor den ikke ser slik ut nå lengre. Jeg tenkte på hva som hadde vært de forskjellige plassene, og hvor de ble av. Hvor Konrad ble av, og hvor alle hønene tok veien. At den gamle lille rød blikkboksen av en garasje nå er blitt en diger rød låve. Jeg tenkte på hvor mange katter som ligger begravet bak det lille gamle hønsehuset, og på hvor mange av dem som jeg faktisk ikke aner hvem som eide. Jeg tenkte på hvordan vi lekte i det gamle drivhuset og på jordet som er blitt erstattet med et digert lagringshus for snekkerens materiale. Hvorfor skjedde alt dette? Hvorfor beholdt vi ikke den lille sjarmerende hagen med det digre treet i enden? Hvorfor laget vi ikke en fin huske av et bildekk i akkurat det treet?
Da mamma spurte meg om hva jeg hadde gjort ute i hagen så lenge, kunne jeg ikke huske alt dette. Jeg syntes bare at det var et ulogisk spørsmål. Tenker ikke mamma på disse tingene? Tenker ikke mamma på hvordan ting pleide å være før vi forandret på alt?
Jeg tror kanskje jeg tenker unormalt mye på dette. Rett og slett alt for mye. Jeg tenker på fortiden hele tiden, jeg tenker på da mormor levde, og da jeg så tante nesten hver eneste dag. Jeg tenker rett og slett på da jeg var liten, og jeg slapp å tenkte tilbake på ting, fordi jeg hadde det fint akkurat da. Jeg tenkte ikke på at i fremtiden vil en av mine aller nermeste, en av de jeg bryr meg aller mest om, dø av kreft. Jeg tenkte ikke på at unge mennesker kunne dø av slikt. Det var uvirkelig. Det er uvirkelig!
Men tiden har ikke bare brakt med seg slemme og uvirkelige ting. Den har også brakt med seg enorme erfaringer og endringer i livet.

Det skal bli deilig..

28 Jan

.. når tirsdagen er over. Vi har denne uka jobbet med en helsefagoppgave som jeg fremdeles mangler to oppgaver på. Vi har 5 timer på skolen til å gjøre dem ferdig i morgen, så skal brukte tid på de siste oppgavene da. Vi har også hatt en samfunnsfagoppgave som skal være ferdig i morgen, og jeg er lykkelig over at vi har to skoletimer på den i morgen. Desverre er jeg ikke ferdig på fredag. Jeg fikk mail i dag om at jeg ikke har levert fordypningsoppgaven min, selvfølgelig gjorde de den da jeg ikke var på skolen sist onsdag, så lite visste jeg om at fristen allerede var ute. Så fredagskvelden går til å få gjort ferdig den, og resten av helga går til å skrive norsk oppgaven som skal leveres på tirsdag.
De sier at Påbygg er hardt, men jeg er redd at jeg ikke vil merke noe stor forskjell fra det skoleslitet vi har nå fortiden. Jeg er rett og slett helt utslitt.
Jeg lurer også litt for meg selv på hvorfor jeg gidder å slite meg selv ut så mye. Jeg vet at jeg hadde gode nok karakterer til å komme inn på påbygg forige termin, og dette terminet teller ikke fullt så mye som forige. Men jeg har ikke samvittighet ovenfor meg selv til å la være å gjøre mitt beste. Desverre sliter mitt beste meg helt ut, stjeler mitt sosiale liv og tar knekken på nattesøvnen min. Det er vel bare slikt man må vende seg til, jeg tror nemmlig ikke at det blir noe bedre på høyskolen.
Flere som er forferdelig skoleleie nå?

Hva skjer?

26 Jan

Vi sitter på skolen og jobber med en oppgave om demens, og jeg kjenner at jeg er virkelig fjern. Jeg skrev en settning her i sta som jeg ikke helt klarte å skrive riktig.
» Dette skyldes funksjonssvikt i hjerteparken.» Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte mens jeg skrev det, men camilla mente at jeg måtte ha tenkt på carebears eller noe lignende. Det riktige skulle jo selvfølgelig være «Dette skyldes funksjonssvikt i hjernebarken.» Noe som ganske klart gir en helt annen mening.

Jeg må si at jeg er ganske stressa denne uka siden vi har 3 innleveringer til fredag. Det er enda tre dager til, men jeg klarer rett og slett ikke å se hvordan jeg skal klare dette. Det ene er en norskoppgave som jeg enda har minst to sider igjen på, den andre er en samfunnsoppgave om buddhismen og denne helsefagoppgaven som krever 10- 15 sider. Jeg ser virkelig ingen enda. Det minste jeg kan håpe på nå er at maskinen ikke gjør noen dramatiske sprell igjen.

Bortsett fra alle disse dramatiske tingene kan jeg glede meg selv med at i kveld kommer Odd Arne på besøk, og i morgen skal jeg til Sara. På torsdag har jeg fri (til å jobbe med oppgaven i helse), noe som sier at jeg kan sove lenge og på fredag kveld er alle innleveringene over og jeg skal tilbringe nok en helg i stallen.  Jeg tror dette blir veldi greit til syvende og sist. Jeg skal også prøve å presse inn litt tid til Marius denne uka, ettersom jeg ikke har sett ham på en stund og savner han veldi.

LYKKELIG ER DEN SOM IKKE SØRGER OVER HVA HAN MANGLER, MEN GLEDER SEG OVER HVA HAN HAR.

Jeg har også tenkt på Inga i dag, og jeg kunne ønske at hun fremdeles var i klassen hver eneste dag, istede for bare ved store prøver og andre slike annledninger. Jeg savner deg Inga!

Hvor skal jeg gjøre av meg?

25 Jan

Jeg har bestemt meg for å ikke ta påbygg her hjemme i Farsund, så nå er spørsmålet bare hvor jeg skal ta det? Jeg vurderte først Kristiansand, men nå kjenner jeg at ting heller mye mere mot Stavanger. Jeg er virkelig usikker, men jeg vet med meg selv at jeg egentlig vil til Stavanger. Adina flytter sansynligvis den veien, og om jeg velger Kristiansand blir avstanden bare enda større, MEN det er lettere å komme seg til Stavanger fra Kristiansand enn Farsund.

Hva syns du? Har du noen bedre forslag?

Langhelg.

25 Jan

Etter å ha stått med bøsser for Haiti, dro jeg hjem og fikk i meg noe mat og fikk pakket ned noen ting før jeg dro i stallen. Rei Sweeten og foret etterpå kvelds. Siden vi ikke hadde foreldre til å kjøre til og fra stallen ble Terese og jeg sovende i stallen. Vi så The sisterhood of the travelingpants 1 og 2 før vi la oss. Det blåste kraftig ute, og med spøkelser på området ble det en ganske skremmende kveld egentlig. Men da vi først sovna sov jeg ganske godt der ute i soveposen min. Morgenen etterpå var det foring og stell igjen, og siden det var hundetrening i hallen måtte vi vente til etter middag med å si. Så vi tok oss god tid til utstyrspussing. Da vi endelig var ferdige med alt sammen hadde vi tilbragt 24 timer i strekk i stallen. Det tærer hardt på, så jeg sovnet allerede klokka 8 om kvelden, og sov helt til 10 i dag morges. 14 timer med søvn er ikke galt.
I dag har vi hjemmedag der vi skal jobbe med noen oppgaver, men siden pc’n min gikk til helvete, har jeg brukt hele morgenen og dagen på å få orden på den. så først nå får jeg muligheten til å jobbe med det jeg faktisk hadde planer om å gjøre hele dagen. Noe slit rett og slett.

En god gjerning.

23 Jan

Jeg har i dag brukt to timer av lørdagsmorgenen min på å stå med bøsser for Røde Kors og samle inn penger til Haiti offerene. Til tross for at det var utrolig kaldt å stå på senteret der dørene går opp og igjen til en hver tid, så føler jeg meg utrolig bra. Det føles godt å gjøre gode gjerninger!


Nå holder jeg på å rydde rommet og snart skal jeg ut i stallen. Skal sove der ute sammen med Terese i natt. Det blir koselig!

Er hun virkelig såå kjedelig?

22 Jan

Vi fikk ny lærer i år, ei som hadde sittet på stortinget for Venstre. Anne Margrete heter hun.
Hun er en fryktelig søt og koselig dame, og hun er utrolig snill med oss. Problemet med henne er bare at hun er en fryktelig kjedelig lærer. Vi har henne 14 timer i uka, hvor 5 av disse er de siste 5 timene på fredager. Noe som vil si at vi har henne akkurat nå.
Hun klarer ikke å gjøre oss motiverte, og hun står gjerne å snakker 5 timer i strekk uten noe problem. Hele klassen sitter på facebook, nettby og hva annet de liker, uten at hun merker noenting. Hun er helt fjern for tekniske greier, rett og slett. Så nå sitter vi her og forbereder oss for 5 timer på facebook. Det er lenge, og blir fort kjedelig.

Jobbintervju.

21 Jan

I går var jeg fryktelig dårlig da jeg våknet. Hodet værket så ekstremt hardt og magen var vond, så jeg bestemte meg for å holde meg hjemme. Da mamma kom å vekket meg så jeg mørkt på hele greia, jeg var virkelig ikke i form. Men etter noen timer på sofaen ble hvertfall magen bedre, og etter noen smertestillende ble hodeverken også litt bedre.

Rundt tre la vi veien mot Kristiansand. Jeg kunne egentlig ikke helt fatta hvorfor vi kjørte inn 3 timer før intervjuet, men jeg fant raskt ut at det ikke var en dum idé likevel. Da vi kom til statoil stasjonene før man kommer inn til Kristiansand, havnet vi i kø. Køen var uendelig lang, og jeg kjente hvordan den stressende følelsen bredte seg over meg da klokka begynte å bli mye og vi fremdeles var i midten av den første tunellen. Køen varte helt til Varoddbroa. Det var løsnet ei fuge på den ene siden av brua, så dette kjørefeltet var stengt, noe som resulterte i 1 1/2 time i kø. Det tok en stund ja, så jeg var ganske glad for at vi hadde kjørt såpass tidlig.

Køen før Varoddbroa.

Jeg kafte mye for å få gitt beskjed om at jeg kanskje kom forseint til intervjuet, men heldigvis rakk jeg det likevel. Akkurat presis.
Vi var først i et veldi koselig gruppeintervju der vi skulle presentere oss selv, og løse forskjellige oppgaver sammen. Jeg syntes at det var utrolig hyggelig.
Etter gruppe intervjuet gikk vi på et venterom for å få vite om vi kom videre til enkelt intervju eller ikke. Det gjorde jeg :) Men ventingen var lang. Vi rakk å se 7 Friends episoder i løpet av den tiden. Nedturen var at det kun var 5 episoder på den disken, så vi så to episoder to ganger. Mens vi satt å så friends forsvant folk inn til intervju og vi ble færre og færre, og rumpa ble sårere og sårere etter evigheter på harde trebenker. Jeg var den 3 siste som ble tatt inn til intervju. Men slik er det vel når man er den siste gruppa i løpet av dagen.
Intervjuet gikk kjempefint, og jeg kunne endelig forlate parken og komme meg hjem.
Jeg må også få sagt at det var utrolig koselig å være inne i parken mens det var snø. Vi var i skomakergata mesteparten av tiden, og julefølelsen kom faktisk sånn smått.
Halv 10 kom jeg meg ut av parken der mamma ventet. Det hadde snødd en del mens jeg var inne i parken, så føret var elendig da vi skulle hjem. Ikke før klokka ble 12 kom vi oss hjem og i seng. Jeg var helt skutt.
Så nå sitter jeg her og håper på at intervjuet gikk så bra som jeg tror det gikk, og at jeg flytter til kristiansand for å jobbe når sommeren kommer. Det ville vært helt knall!

Jeg slenger forresten inn et bilde av meg og Sara fra tirsdagen. Vi har om kultur i samfunnsfag, så vi pyntet oss litt.

Lise og Sara.

Irritasjon på høyt plan!

18 Jan

Vi hadde jo så fint planlagt denne Spania turen, og jeg var begynt å bli rimelig gira. Men nå er det 6 stykker som har trukket seg, og dermed blir det ikke tur. Jeg mildt sagt rimelig forbanna over klassens dårlige engasjement. Vi er en liten gjeng som er kjempegira på å komme på tur, mens resten bare driter i det. Forbanna.
Så nå sitter jeg her for meg selv å lurer på hvor jeg vil reise uten drittfolka. Jeg vil så mange plasser! Tyrkia, Spania, Frankrike og ikke minst London. Og jeg vil ha Carina med meg, fordi jeg liker Carina! Jeg vil også ha med meg Elisabeth og Laila fordi de er så utrolig søte. Og selvfølgelig Inga og Sara, fordi humøret og humoren deres rocker! Så hva sier dere folkens, drar vi på tur alene eller? :P

Spania?

11 Jan

Nå er reisemålet for klasseturen besemt. Spania, Benidorm. Vi skal sende søknad til rektor, og jeg håper virkelig at vi får ordnet det. Det ville blitt helt knall!

Jeg savner deg.

7 Jan

I går var et av mitt livs værste dager.
Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare ting heller. Katten min Hoggtann har vært skrøpelig en stund, og derfor tok mamma ham med til dyrlegen i går til en sjekk. Da jeg kom hjem fra skolen var de enda ikke ferdige og jeg satt å ventet med store magesmerter. Da mamma kom inn døra og hadde katten med seg ble jeg overlykkelig. Det viste seg at han hadde lungebetennelse og bendel orm i magen. Men dette kunne behandles. I tilleg fikk vi konstantert at han var blind på det ene øyet og var veldi tunghørt. Men det kunne han fint leve med. Jeg var virkelig glad for at vi hadde fått ham hjem igjen. Men ikke før vi hadde fått lagt ham in på badet ringte telefonen. Det var dyrelegen. Han hadde testet positivt på HIV-testen. Mamma og dyrelegen bestemte seg for at det beste bare var å avlive ham, så vi tok ham med før han våknet fra bedøvelsen han allerede hadde. Jeg var med denne gangen. Først snakket vi litt med legen, og hun viste oss resultatet på HIV-testen. Etter det fikk Hoggtann en ekstra bedøvelses sprøyte, og da knakk det for meg. Vi ville ikke være der da hun satt avlivelsessprøyta, så vi gikk før det.
Nå sitter jeg igjen med en fryktelig tomhetsfølelse, og både kvelden, natten og morgenen har vært grusom. Jeg har nesten ikke hatt blund på øyet.
Vi hadde ham i 14 år. Gjennom hele oppveksten min med andre ord. Men nå er han borte.

Jeg er med..

5 Jan

Jeg er med i trekningen av en onepiece kosedress.
Jeg vinner somregel aldri i konkuranser, og hovedgrunnen er nok at jeg skjeldent deltar. Jeg tenker alltid at jeg ikke vinner uansett, men man må jo delta for å vinne, må man ikke?
Så, denne gangen har jeg valgt å delta, og jeg håper på å være den heldige.

Konkuransen kan du finne på
http://isapisa.blogg.no/1262716760_konkurranse__vinn_one.html

Delta du også, kanskje du er den heldige?

Godt Nyttår.

2 Jan

Det er 2010, og jeg håper virkelig at dette blir et bra år. Jeg har ingen nyttårsforsetter, men jeg vet likevel at jeg vil oppnå ting som gjør meg glad. Jeg vil oppnå ting som gjør hverdagen bedre, og jeg vil oppnå ting som er bra.

Nyttårsfeiringen gikk ikke som jeg hadde håpet, og om jeg skal være ærlig så var den ikke spesiellt vellykken heller. Hvertfall ikke etter mitt syn. Jeg hadde det koselig mesteparten av tiden, og Tor Arne og Kathrine gjorde en kjempejobb med kalkunen, men mye av tiden ble også brukt på å være irritert og lite tilstedeværende i når det kommer til tankene. Jeg lå også fyllesyk på fredagen, noe jeg absolutt ikke fortjente siden jeg nesten ikke hadde drukket noen ting.
De få dagene, eller timene kan man vel egentlig si, etter nyttår har ikke vært så bra de heller. Men det har sine egne grunner.

Jeg har også mistet en del lesere i det siste, og jeg tror ikke det blir noe bedre. Jeg har blogget lite, og det kommer nok til å forbli slik en stund.

Bortsett fra alt dette, har jeg det egentlig helt fint, og jeg gleder meg over et nytt år.
Så, godt nyttår folkens. Måtte 2010 bli vårt aller beste år!