Arkiv | Annet RSS feed for this section

Min nydelige EK!

22 Jun

Ek lovet meg en bursdagssang på bloggen hennes da jeg hadde bursdag i januar. Siden pc’n hennes var på reperasjon i lange tider så ble den litt forsinket. Men nå har jeg fått den, og siden jeg syntes at den var så søt, så legger jeg den ut her på bloggen slik at dere får se.

Jeg er superglad i deg også EK <3

Advertisements

Elise Kristine

31 May

Du lurer nok kanskje på hvem Elise Kristine er, men hun ser altså slik ut. <–
Vi kaller henne til daglig for EK, og hun er ei rimelig livlig jente.
Hun er ei fantastisk jente som går på skolen min, og jeg kjenner at hun er en av de personene fra skolen som jeg kommer til å savne aller mest til neste år. Takk gud for at hun finnes på Facebook! Hun er som sagt ei livlig jente, og det ekstremt gode humøret hennes smitter lettere enn influensa. Det går ikke en eneste dag der jeg er i dårlig humør i nærheten av henne. Hun ikke bare god på den måten, men hun hjelper også til å holde seg våken hele natten.

I natt, da jeg ikke fikk sove, var det EK som reddet meg fra den helt ekstreme kjedsomheten. Vi snakket tull, og koste oss frem til sola var på vei opp igjen. Det er hardt å være natteravn, og jeg kjenner det på kroppen at den ikke er helt uthvilt i dag. Man kunne også se på EK at hun hadde hatt litt lite søvn, ettersom hun kom tuslende i digre pysjbukser som dekket croksene hennes. Men det gjør ikke noe, for EK er like søt uansett hva hun kler seg i.
Jeg vil bare si at jeg er utrolig glad for at jeg har blitt kjent med deg gjennom de to årene vi har hatt sammen på skolen, og jeg er blitt vannvittig gla i deg frøken <3

Nytt, igjen..

30 May

Adina sa for en stund siden at det var teit gjort av meg å bytte tema og header på bloggen, fordi den gamle (altså den første jeg hadde) var så søt. Så nå har jeg delevis hørt på henne. Jeg har tatt tilbake den gamle headeren min, men har nytt tema på bloggen min, IGJEN. Denne gangen syntes jeg det ble ganske bra, og er fornøyd.

Hva syntes du?

Who’s Awesome?

30 May

Litt tanker..

18 May

Russetiden er nå over, og det kjennes igrunnen litt godt ut. De slitte og skittne russebuksene er av, og man kan kle seg normalt igjen. Dette bytte selvfølgelig på noen små problemer da jeg forsov meg i morges og innså at jeg ikke bare kunne slenge på meg russebuksa i farta lengre. Men det får man heller bare overleve.

Det er nå bare en måned til jeg flytter, og jeg kjenner på mange måter at det skal bli godt å komme seg bort. Men på andre måter vet jeg ikke helt hva jeg føler om det. En ting er hvertfall sikkert, jeg kommer til å savne klassen min og folkene på skolen noe helt vannvittig! De er helt utrolige, alle sammen!

I det siste har jeg tenkt mye, og jeg har innsett at det er alt for mange mennesker rundt meg som viser seg å være helt andre mennesker enn det jeg trodde de var. Mennesker som sa de alltid ville være der, men som ikke lengre er det. Jeg snakket med ei «gammel» venninne her om dagen, og jeg ble faktisk overasket over det hun hadde å si. Og jeg satt utrolig stor pris på det hun sa også. For selv om kanskje ikke har vist det, så har hun tenkt på meg.
For det er faktisk noe av det jeg trenger for tiden. Jeg sliter utrolig hardt med å takle at en av de menneskene som betydde mest for meg, ikke lengre er her for meg. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på ham. Jeg ser han for meg hele tiden, og uansett hva jeg bedriver tiden med, dukker minner som minner meg om ham opp. Og jeg tar dem imot på en like fortvilet måte hver eneste gang. Flere ganger om dagen.
I dag er det to år siden han ble innlagt på sykehuset. Og jeg husker fremdeles den fortvilelsen jeg hadde  i kroppen for nøyaktig to år siden. Fortvilelsen og uhvitenheten om hva dette var. Det var grusomt, og det er det enda. For ja, jeg inrømmer det. Jeg sliter, og jeg sliter mye!

Til slutt i dette innlegget som viste seg å plutselig bli mere sentimentalt enn hva jeg normalt tillater meg å legge ut i bloggen min, vil jeg takke vår kjære russepressident Tonje Madeleine Ellingsen, og resten av russekullet i Kvinesdal for en super russetid!

Du er så utrolig rå Tonje!

Uken som var

15 May

Tja, i det siste har jeg kanskje vært litt mindre aktiv enn jeg pleier, men her kommer hvertfall litt fra uken som har gått.

Søndagen brukte jeg og noen medruss til å spasere fra Farsund til Lyngdal. Det var en fin tur, og vi brukte ikke mere enn 4 1/2 time, men du å pine så vondt det gjorde i beina!

jeg, Henriette, Nils og Terese

Henriette, jeg, Jana og Nils

Tirsdagen var russen rundt på skolene i området og herjet med vann. vi var på til sammen 11 skoler tror jeg, og hadde det helt knall hele dagen. Etter skolebesøkene var det klart for overnatting på skolen vår. Vi var 13 stykker, og i løpet av kvelden ble det rimelig koselig.

Russeknute. Jeg tok likegreit to fluer i en smekk, og drakk 0,33 L uten hendene og med tamponger i kjeften.

Elise Kristine Osbourne. Eller Lennon om du vil.

Etter en fin kveld med grillparty i hagen til Torhold, og smertefull kryping til Nese, la vi oss alle sammen til å sove i litt frossen lavo. Veggene inni var dekket av is, og det viste seg å være nermere -4 ute. Men vi overlevde natten, og startet onsdagen med terrordag.

Slik fant 1RM "klasserommet" sitt da første time startet.

Mens 1HS fant en litt mindre koselig oppstilling ute på hverandraen.

Og for å ikke glemme Ruben, må jeg få sagt at jeg var i en meget spennende bursdag hos ham i Kvinesdal i går. Grattis med 18års dagen Ruben!

Service skole!

8 May

I dag var jeg på Dyreparkens Service Skole, og dette var det vi startet dagen med.
Å lage dans til den nye badeland sangen, rett og slett.

Så, hva syns du?

Stygge vaner!

28 Apr

Jeg har begynt å få en litt stygg vane med å la A-M, læreren vår, provosere meg til enhver tid. Noe som ender med at jeg kjefter henne ut stadig bort. I dag var intet unntak, og jeg kjente at jeg ble ordentlig sint, rett og slett.
Vi en oppgave om å svare på et spørsmål der vi skulle komme med vår egen mening om noe. Jeg ble spurt om dette, og jeg svarte. Hun ble matt i tryne, og fortalte meg at dette var feil! Hvordan kan hun komme her å tro at hun har tilatelse til å fortelle meg at noe jeg mener om en sak er feil? Det var min mening hun spurte etter, ikke hva som var fasitsvaret, men MIN MENING! Jeg ble ordentlig sinna, og endte med å kjefte henne ut igjen.
Hadde det ikke vært for Sara, som ba meg roe meg ned litt, kunne dette blitt ordentlig stygt. Heldigvis klarte jeg å få med meg det Sara sa, og blokkerte umiddelbart ute stemmen til A-M i håp om at jeg ikke skulle hisse meg opp igjen.
Det gikk greit, og etter diskusjonen for litt over en time siden, har jeg ikke åpnet kjeften. Jeg blir så lett irritert på alt hun sier og gjør, og kjenner at jeg har lyst til å si imot henne på omtrent alt bare for å få ut litt. Men jeg tenker at det blir igrunnen litt for dumt, så jeg holder meg i tøylene. Enn så lenge.

Det er så vanskelig.

25 Apr

Jeg kjenner at jeg sliter. Uansett hvor jeg snur meg tenker jeg på deg. Hverdagen min er fyllt opp av ting som minner meg om deg, som minner meg om oss. Det er så mange ting som er knyttet til deg, og som gjør at du stadig dukker opp i hodet mitt. Sanger, filmer, gjenstander, plasser og ord. Det er ikke måter på hvordan små ubetydelige ting vrir seg til minner jeg har sammen med deg. Det er ikke negativt på noen måte. Minnene er gode, og alle minne meg om fine ting vi gjorde sammen, men det er likevel så vanskelig. Det er vanskelig når tanken om at du ikke finnes mere dukker opp, og jeg forstår realiteten. Du aner ikke hvor mye jeg savner deg!!

Nå er det over..

7 Apr

I går tapte vår kjære Odd Arne kampen mot kreft, etter å ha kjempet tappert i nesten to år. Han var en helt utrolig gutt, som jeg fikk dele så enormt mange minner sammen med. Det føles så uvirkelig ut at han ikke er her lengre.. Jeg har ikke engang ord. Jeg var så heldig som fikk være en del av livet hans, og jeg kommer aldri til å glemme det vi hadde sammen. Han var så forståelsesfull og god tvers gjennom. Ingen har noen gang kunne få frem det beste i meg slik som Odd Arne gjorde. Han var virkelig unik.
Du vil alltid ha den spesielle plassen i hjertet mitt, den plassen du fant allerede da vi møttes første gangen. Jeg savner deg, og jeg vil aldri glemme deg.
Hvil i Fred. Jeg håper at du har det godt i himmelen nå! <3

Jeg klarer det ikke..

5 Apr

jeg prøver å sove, men sitter her med de værste tanker. Jeg gjorde et forsøk på å komme meg inn på sykehuset for å få sett odd arne i dag, men det var nytteløst igrunnen. Han er rett og slett for dårlig. Jeg prøver å tenke positivt på tingene, men det er vanskelig. Det eneste positive jeg klarer å tenke er at han slipper å ha det vondt lengre, men vi andre kommer til å savne ham noe helt fryktelig! Er det en egoistisk tanke av meg? At jeg ikke vil at han skal dø, fordi at jeg vil føle meg bedre om han lever? Jeg håper virkelig at et mirakel skal skje, og at han i morgen våkner opp frisk, og god som ny. Men jeg er desverre redd for at det ikke skjer. De sier at tankekraft hjelper, og om man bare tenker og ønsker noe hardt nok, vil det skje. Jeg vil ikke akkurat si at det har hjulpet. Enda jeg vet at det ikke bare er meg som håper.
Jeg gruer meg bare til dagen kommer, og jeg håper at jeg vil få oppleve et siste eventyr sammen med ham før det skjer. Hva som helst, bare det er noe positivt som jeg kan putte i minneboka. Jeg håper!


Bildet er tatt i 2007, fra den tiden han var frisk, lykkelig og forelsket. Den tiden der vi alle hadde det flott sammen.

Jeg er redd.

4 Apr

Jeg er virkelig redd nå. Odd Arne er på sykehuset igjen, og denne gangen klarer ikke å se lyst på det lengre. Ikke i det hele tatt…

Gosh, I miss my pink hair!

29 Mar

Når jeg ser tilbake på bilder av meg selv med det rosa håret kjenner jeg virkelig et sterkt savn. Jeg så ut som et lite søtt sukkertøy til enhver tid, og jeg kunne se meg selv i speilet å smile uansett hvor crappy jeg så ut ellers. Jeg har vurdert mange ganger å farge det rosa igjen, men jeg har kommet frem til at det er alt for dyrt å farge det nå med tanke på at jeg må farge det brunt igjen før sommeren. jeg regnet litt på det, og kom frem til at det går nesten en hel 1000 lapp i farging, selv om jeg gjør det hjemme og ikke hos frisøren. men likevel frister det sterkt. Det er liksom meg. Det er Lise. Rosa hår = Lise Mari, rett og slett. Men desverre. Nå som jeg flytter, begynner å jobbe i dyreparken, blir boende i kristiansand til høsten og antagelig får meg en annen jobb enn i stall, betyr det at rosa hår ikke lenger er akseptabelt for min del. Men kanskje, kanskje jeg en dag farger det rosa igjen. Tiden vil vise.

Hva syntes du om det rosa håret? Er det slik du ser for deg meg?

Paradise Hotel

25 Mar

I fjor bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle gi etter for presset å begynne å se en så tåpelig serie som paradise. Jeg hadde sett den aller første sesongen som gikk på tv for mange år tilbake der den eneste deltakeren jeg husker var Dave med den utrolig stygge nesa. Jeg syntes det var helt tåpelig, og skulle aldri se det igjen. Desverre gikk ikke dette så bra, og midt oppi hele greia måtte jeg sette meg ned å se likevel. Denne sesongen ga jeg etter med en gang, siden jeg visste at jeg ikke kom til å klare å holde meg.
Det er ekstremt rart hvor hekta man kan bli av en slik serie, og hvor mye man lever seg inn i den. Jeg husker jeg en gang i fjor der jeg drømte om serien, og da spesiellt om Noor. Jeg var rimelig skremt dagen etterpå for å si det slik.

Så nå sitter jeg med nervøs mage over hvordan ting vil gå i kveld, og hvilken jente som blir stemt ut. Den eneste jeg vil ha ut akkurat nå, har en fredning. Så jeg er rimelig på tuppa. Spesiellt siden jeg er i praksis i kveld, og ikke får sett det. Men man skal ikke se bort ifra at jeg blir sittende oppe halve natta å se det på nett tv istede.


Og gjett hva folkens!? Fredag 21 Mai kommer paradise folka til småbyen min Farsund for å ut å feste. Om ikke det tar kaka, så vet jaggu ikke jeg!

tiden forsvinner

22 Mar


Er det noe jeg virkelig savner, så er det ungsomskolen og den gjengen vi var på den tiden!
Jeg syns det er skrekkelig morsomt å tenke tilbake på alt det gøye vi gjorde sammen, men samtidig er det utrolig trist å tenke over hvor dårlig kontankt jeg har med folkene. Det er svært lite jeg ser til mesteparten av dem.

Jeg savner tiden med dere folkens!

Svømming for alle og enhver..

11 Feb

I Hate this part right here.

6 Feb

Denne dagen kunne virkelig vært tusen ganger bedre!

Hvor skal jeg gjøre av meg?

25 Jan

Jeg har bestemt meg for å ikke ta påbygg her hjemme i Farsund, så nå er spørsmålet bare hvor jeg skal ta det? Jeg vurderte først Kristiansand, men nå kjenner jeg at ting heller mye mere mot Stavanger. Jeg er virkelig usikker, men jeg vet med meg selv at jeg egentlig vil til Stavanger. Adina flytter sansynligvis den veien, og om jeg velger Kristiansand blir avstanden bare enda større, MEN det er lettere å komme seg til Stavanger fra Kristiansand enn Farsund.

Hva syns du? Har du noen bedre forslag?

Spania?

11 Jan

Nå er reisemålet for klasseturen besemt. Spania, Benidorm. Vi skal sende søknad til rektor, og jeg håper virkelig at vi får ordnet det. Det ville blitt helt knall!

Jeg savner deg.

7 Jan

I går var et av mitt livs værste dager.
Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal forklare ting heller. Katten min Hoggtann har vært skrøpelig en stund, og derfor tok mamma ham med til dyrlegen i går til en sjekk. Da jeg kom hjem fra skolen var de enda ikke ferdige og jeg satt å ventet med store magesmerter. Da mamma kom inn døra og hadde katten med seg ble jeg overlykkelig. Det viste seg at han hadde lungebetennelse og bendel orm i magen. Men dette kunne behandles. I tilleg fikk vi konstantert at han var blind på det ene øyet og var veldi tunghørt. Men det kunne han fint leve med. Jeg var virkelig glad for at vi hadde fått ham hjem igjen. Men ikke før vi hadde fått lagt ham in på badet ringte telefonen. Det var dyrelegen. Han hadde testet positivt på HIV-testen. Mamma og dyrelegen bestemte seg for at det beste bare var å avlive ham, så vi tok ham med før han våknet fra bedøvelsen han allerede hadde. Jeg var med denne gangen. Først snakket vi litt med legen, og hun viste oss resultatet på HIV-testen. Etter det fikk Hoggtann en ekstra bedøvelses sprøyte, og da knakk det for meg. Vi ville ikke være der da hun satt avlivelsessprøyta, så vi gikk før det.
Nå sitter jeg igjen med en fryktelig tomhetsfølelse, og både kvelden, natten og morgenen har vært grusom. Jeg har nesten ikke hatt blund på øyet.
Vi hadde ham i 14 år. Gjennom hele oppveksten min med andre ord. Men nå er han borte.