Arkiv | april, 2010

Det er ikke min feil at DU ikke har kontroll!

29 Apr

Jeg skal ikke ha skylden for at du ikke har kontroll på elevene dine. Jeg kan ikke flytte herfra bare fordi du er en dårlig «barnevakt».

Som alle de som kjenner meg vet, så bor jeg rett ved en barne og ungdomsskole. Vi har ingen naboer, men vi har en skole. Det tar ca 5 sekunder å gå fra skoleplassen og inn i til innkjørselen vår.
Jeg hadde vært i byen å gjort noen ærender, og kom tøffende hjem på scooteren min da elevene på skolen oppdaget meg. Før jeg i det hele tatt hadde fått åpnet garasjeporten sto elevene i innkjørsla mi å ropte etter russekort.
Jeg konkluderte med å gå over på skoleplassen sammen med dem istede for å ha dem stående midt i veien. Det kunne jo tross alt blitt rimelig farlig. Jeg delte ut russekort til de ivrige små øynene som sto rundt bena mine med handa i været, da en lærer plutselig skriker til meg: «Vi vikke ha russen her, kom dæ vekk!» Fornærmet skrike jeg tilbake: «Jeg bor faktisk her», med en rimelig illter tone. Han bare så på meg og sa ikke stort. Mener han virkelig at det er min feil, fordi jeg er russ, at hans elever pluselig løper ut av skoleportene og over på min eiendom? Mener han virkelig at jeg må flytte herfra fordi han ikke har kontroll på ungeflokken sin? Fysj. Jeg blir sint av slikt.
Jeg fortalte det til mamma da jeg kom hjem, og hun ble nesten sintere enn meg. Hun var faktisk inne på tanken med å være ordentlig drittsekk å dra over å konfrontere rektoren med lærerens uttalelse. Men vi droppa det. Jeg liker uansett tankegangen til mammaen min : )

Advertisements

Stygge vaner!

28 Apr

Jeg har begynt å få en litt stygg vane med å la A-M, læreren vår, provosere meg til enhver tid. Noe som ender med at jeg kjefter henne ut stadig bort. I dag var intet unntak, og jeg kjente at jeg ble ordentlig sint, rett og slett.
Vi en oppgave om å svare på et spørsmål der vi skulle komme med vår egen mening om noe. Jeg ble spurt om dette, og jeg svarte. Hun ble matt i tryne, og fortalte meg at dette var feil! Hvordan kan hun komme her å tro at hun har tilatelse til å fortelle meg at noe jeg mener om en sak er feil? Det var min mening hun spurte etter, ikke hva som var fasitsvaret, men MIN MENING! Jeg ble ordentlig sinna, og endte med å kjefte henne ut igjen.
Hadde det ikke vært for Sara, som ba meg roe meg ned litt, kunne dette blitt ordentlig stygt. Heldigvis klarte jeg å få med meg det Sara sa, og blokkerte umiddelbart ute stemmen til A-M i håp om at jeg ikke skulle hisse meg opp igjen.
Det gikk greit, og etter diskusjonen for litt over en time siden, har jeg ikke åpnet kjeften. Jeg blir så lett irritert på alt hun sier og gjør, og kjenner at jeg har lyst til å si imot henne på omtrent alt bare for å få ut litt. Men jeg tenker at det blir igrunnen litt for dumt, så jeg holder meg i tøylene. Enn så lenge.

Flinke meg!

26 Apr

I dag har jeg vært så flink at det faktisk gjør vondt i kroppen, og nesa mi er ikke særlig fornøyd. Det er derrimot godfølelsen. I praksis i dag ryddet, vasket og ommublerte jeg og Sara omtrent hele arbeidstiden. Rommet i tok forr oss ble kjempeflott, og vi var storfornøyde med oss selv. Da jeg kom hjem fant jeg ut at siden jeg allerede hadde tatt forr meg ett rom i dag, kunne jeg likegreit ta for meg et til. Så dermed har jeg tørket støv og ommublert hele rommet mitt. Det ble utrolig greit, og jeg er virkelig fornøyd. Ettersom jeg har et snev av støvallergi, er ikke nesa mi særlig lykkelig over dagens gjøremål. Men noe må man ofre. Så nå kan jeg legge meg glad og fornøyd i rent rom og rent sengetøy.
I morgen står rydding av klesskap og bretting av klesvasken for tur. Jeg regner med at det sikkert tar hele dagen det også, ettersom det er ganske mye klær det er snakk om. Foreløpig syntes jeg det er helt greit, og kunne gitt meg ut på det med en gang om det ikke hadde vært for at klokka nermer seg sengetid, men det spørs om iveren er like stor i morgen etter en lang dag med allmenfag. Det trengs hvertfall.

Det er så vanskelig.

25 Apr

Jeg kjenner at jeg sliter. Uansett hvor jeg snur meg tenker jeg på deg. Hverdagen min er fyllt opp av ting som minner meg om deg, som minner meg om oss. Det er så mange ting som er knyttet til deg, og som gjør at du stadig dukker opp i hodet mitt. Sanger, filmer, gjenstander, plasser og ord. Det er ikke måter på hvordan små ubetydelige ting vrir seg til minner jeg har sammen med deg. Det er ikke negativt på noen måte. Minnene er gode, og alle minne meg om fine ting vi gjorde sammen, men det er likevel så vanskelig. Det er vanskelig når tanken om at du ikke finnes mere dukker opp, og jeg forstår realiteten. Du aner ikke hvor mye jeg savner deg!!

Ny dag.

22 Apr

I dag er det torsdag, og torsdager betyr at jeg kan sove lenge. Men i dag var jeg oppe klokka kvart på 7 faktisk.
Jeg har et håp om å få noe ut av dagen, før jeg går i praksis, og har sålagt klart meg bra. Jeg har fått gjort og levert en oppgave i heldefag, og tenker nå at jeg skal begynne å lese på samfunnsfagprøven jeg skal ha i morgen ettersom jeg skal i praksis i kveld og ikke får tid til slikt resten av dagen.
Jeg kjenner at jeg er klar for helg nå, men likevel så gruer jeg meg litt. På lørdag skal jeg på opplæring i dyreparken, noe som kan bli utrolig spennende. Jeg har lest gjennom programmet og prosedyrene, og tenker for meg selv at det kommer til å bli en syk bra sommer, til tross for alle de millioner tingene jeg må huske.

som dere så i forrige innlegg er russetiden i gang, og jeg storkoser meg rett og slett. Jeg er godt i gang med knutene, og nyter tilværelsen. Russekullet i kvinesdal er rett og slett toppen <3

En helt fantastisk helg!

11 Apr

Til tross for at ting er som de er, og for at jeg har vært såpass mye nedfor den siste uka, så var helgen helt utrolig fantastisk!
På fredagskvelden var jeg på jobb, og sola skinnte som aldri før. Etter jobb gikk jeg en tur til Jan, der vi koste oss med M&M og film. Etter et par timers søvn på natta, gikk jeg i stallen igjen på lørdags morgen. Det har virkelig vært den nydeligste morgenen på utrolig lenge. Sola strålte og jeg smilte bredt. Før jeg dro hjem fra jobb snek jeg med bort til Ddim Ddu som lå å sov på jordet. Jeg la meg ned ved siden av henne, og vi to og pus lå der i sola å koste oss en stund. Det er en av verdens deiligste følelser å ligge på bakken i sola med et avslappet hestehode i fanget som bare lengter etter litt kos. Så med hennes hode i fanget, og en kosesyk katt ved siden av meg, føltes verden perfekt ut for en stund.
Etter at lykken ble avbrutt av annen oppmerksomhetssyk hest, dro jeg hjem for å gjøre meg klar til RUSSEDÅP!
Jeg dro tidlig opp til Terese der vi startet smått på drinkene før vi la i vei mot Kvinesdal. Dåpen gikk smertefritt, været var nydelig, og vi festet med godt humør. Utover natta kom vi oss hjem til Bestefar, og fikk litt blund på øyet.
Været i dag tidlig var like nydelig, og Terese, Jan og jeg dro ned på Mix for å få i oss litt frokost. Resten av formiddagen brukte vi på å ligge å kose oss på hverandaen til Bestefar. Det var helt vindstille der, og følelsen av å kunne ligge i t-sjorte, og likevel være rennende varm, var deilig.
Resten av søndagen min har jeg brukt på å grille fisk og gå tur. Det har rett og slett vært en drømmehelg, som kommer til å fortsette ut uka ettersom jeg ikke skal på skolen igjen før på Fredag. Jeg håper bare at det pene været fortsetter. Det er slikt vi trenger nå, pent vær. Det holder humøret oppe.

Nå er det over..

7 Apr

I går tapte vår kjære Odd Arne kampen mot kreft, etter å ha kjempet tappert i nesten to år. Han var en helt utrolig gutt, som jeg fikk dele så enormt mange minner sammen med. Det føles så uvirkelig ut at han ikke er her lengre.. Jeg har ikke engang ord. Jeg var så heldig som fikk være en del av livet hans, og jeg kommer aldri til å glemme det vi hadde sammen. Han var så forståelsesfull og god tvers gjennom. Ingen har noen gang kunne få frem det beste i meg slik som Odd Arne gjorde. Han var virkelig unik.
Du vil alltid ha den spesielle plassen i hjertet mitt, den plassen du fant allerede da vi møttes første gangen. Jeg savner deg, og jeg vil aldri glemme deg.
Hvil i Fred. Jeg håper at du har det godt i himmelen nå! <3

Jeg klarer det ikke..

5 Apr

jeg prøver å sove, men sitter her med de værste tanker. Jeg gjorde et forsøk på å komme meg inn på sykehuset for å få sett odd arne i dag, men det var nytteløst igrunnen. Han er rett og slett for dårlig. Jeg prøver å tenke positivt på tingene, men det er vanskelig. Det eneste positive jeg klarer å tenke er at han slipper å ha det vondt lengre, men vi andre kommer til å savne ham noe helt fryktelig! Er det en egoistisk tanke av meg? At jeg ikke vil at han skal dø, fordi at jeg vil føle meg bedre om han lever? Jeg håper virkelig at et mirakel skal skje, og at han i morgen våkner opp frisk, og god som ny. Men jeg er desverre redd for at det ikke skjer. De sier at tankekraft hjelper, og om man bare tenker og ønsker noe hardt nok, vil det skje. Jeg vil ikke akkurat si at det har hjulpet. Enda jeg vet at det ikke bare er meg som håper.
Jeg gruer meg bare til dagen kommer, og jeg håper at jeg vil få oppleve et siste eventyr sammen med ham før det skjer. Hva som helst, bare det er noe positivt som jeg kan putte i minneboka. Jeg håper!


Bildet er tatt i 2007, fra den tiden han var frisk, lykkelig og forelsket. Den tiden der vi alle hadde det flott sammen.

Jeg er redd.

4 Apr

Jeg er virkelig redd nå. Odd Arne er på sykehuset igjen, og denne gangen klarer ikke å se lyst på det lengre. Ikke i det hele tatt…