Tiden forsvinner..

3 feb

Nå har jeg bodd i Kristiansand i 8 måneder, og jeg kan ikke annet å si at tiden har flydd avsted. Alt skjer så fort, og tider forsvinner helt. Sommerferien føles som om den nettop var over, og jeg skjønner ikke helt hvor høsten ble av. Men likevel føles det lenge siden. Hvor ble egentlig tiden av? Når jeg tenker tilbake var sommeren fyllt opp til randen av gode stunder, gøye dager og forferdelig mye morro. Jeg husker solskinnsdager, jeg husker badeturer, jeg husker at jeg nyter dagene på bobbanen, og jeg husker gleden over å få være scenevakt på kaptein Sabeltann show. Jeg husker vin, latter og hele gjengen i dyreparken. Jeg husker koselige filmkvelder med Terese og jeg husker kappkjøring i superspeed med glade mennesker. Jeg husker starten på en nytt vennskap, som har vist seg å forandre alt.

Når jeg tenker på høsten trenger jeg bare å høre Møkkamann, og hele høsten passerer inne i hodet mitt. Høsten var fyllt med glade følelser og ny forelskelse i gammel flamme. Når jeg tenker på høsten er det Stavanger jeg husker. Vassøy, Onepiece, vin, skinnjakke, geoparken, John and Kate + 8 og backpacker-Birgit over fjellet. Møkkamann tar meg tilbake gjennom alle mine følelser og minner gjennom høsten.

Og så kom vinteren. Denne vinteren har overgått seg selv. Så mye nytt, så mye spennende, så mange forandringer og så mye skummelt. Mennesker som gir meg helt nye syn, og mennesker som viser seg å være så mye bedre enn jeg trodde. Mennesker jeg har blitt kjent med på helt nye måter, og nye minner som jeg kan ta med meg og smile av.

Jeg føler at jeg har vokst på så utrolig mange måter de siste 8 månedene. Blitt mer uavhengig, og skapt noe som jeg kan kalle hjemme. Jeg lengter ikke lengre hver dag tilbake til Farsund, fordi jeg vet at jeg har det bra her. Jeg har mennesker rundt meg som får meg til å smile hver dag, jeg har min egen liten familie her. Men selv om jeg har det bra nå, lengter jeg av og til tilbake til stunder der menneskene som har spredt seg rundt i norges land, var en liten familie hjemme i Farsund. Menneskene jeg tilbrakte alle mine dager sammen med, og som jeg håper at tenker litt tilbake og smiler på stundene de har hatt med meg også..




Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: