Det siste døgnet.

5 Jan

– Et ordentlig klageinnlegg.

Det siste døgnet tror jeg har vært et av de fæleste døgnene i min fysiske helses historie noen gang.
I går våknet jeg opp med kløende øye, og utover dagen kom det mer og mer gult gørr ut av øynene mine. Herlig. Jeg  dro på jobb, der dagen stort sett besto av å løpe på do å fjerne slim for å i det hele tatt kunne se noe. Jeg klarte omtrent ikke servere pølser engang. For hver eneste gang trynet mitt kom over den varme dampen, måtte jeg bare løpe å tørke øynene igjen.
Etter jobb var øynene mine fullstendig blodsprengte og jeg var sykt klar for å hjem å legge meg, men det stoppet ikke der. Siste buss hjem kom aldri. Vi ble en gjeng stående utenfor ikea å vente, men til ingen nytte. Da klokka ble 11 bestemte vi oss for å høre med nattevakten hva vi skulle gjøre. Han kunne ikke hjelpe oss stort han heller. Heldigvis fant vi noen arbeidere som heller ikke hadde forlatt bygningen. Men om de skulle hjem helt enda? Nei. Vi ble sittende i kantina på jobb å spise pepperkakedeig til vi nesten spydde, og klokka ble kvart på 12 før vi forlot bygget. Da jeg endelig kom hjem, noen timer for sent, var jeg ødelagt at jeg helt visste hvordan dette ville gå.

I dag tidlig hadde jeg en bra tanke for meg selv at alt var blitt bra igjen. Ikke at det hadde det. Jeg følte meg som Quasimodo i trynet, og så egentlig ganske lik ut også.


Det så slett ikke bra ut. Jeg fikk etterhvert kommer meg på bussen, og endte opp på legevakten. Der var visst ingen hjelp å få. Jeg satt der ganske lenge å ventet, før den ene damen kommer å forteller meg at de ikke har tid til meg, så jeg må gå ned på legekontoret i byen istede. Flott. Jeg kommer meg ned, og der sitter jeg å venter halve dagen (føltes det som), før de endelig henter meg inn. Legen er skeptisk til hele greia, og mener at det er den lille klumpen i øyelokket mitt (som du kan se om du trykker på bildet), som har laget en eksplosjon i øyet mitt. Flotte greier tenker jeg og tar med meg resepten og betaler dyre dommer i skranken på vei ut.
Etter legebesøket drar jeg for å finne bussen. Skulle opp til sørlandssenteret for å møte mamma og pappa. Siden bussen er som den er, resulterte dette i en times forsinkelse. Hallo!?? Bussen skal kjøre 4 ganger i timen, men akkurat når jeg skal ta den, nei da skal den plutselig bare boikotte å kjøre på en time. Drittbuss. Jeg var iskald og kliss våt på beina da jeg endelig kom meg opp til sørlandssentert. Heldigvis ble dagen litt bedre etter det, og nå sitter jeg bare å håper at hevelsen rundt øyet skal gå ned såpass til i morgen tidlig at jeg slipper å føle meg som en dritt på skolen.

Er på dager som dette at man heller må se litt tilbake på gamle bilder å tenke på morsome tider der alle så litt spesielle(?) ut.

Stallgjengen 2003. Det var tider det.

Advertisements

Én kommentar to “Det siste døgnet.”

  1. Emma 06.01.11 kl. 09:18 #

    Aaw, stakkars deg! Jeg håper det går bedre nå, det der så skikkelig skummelt ut..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: