Når mørket siver på..

18 Jul

Det er når mørket siver på og man sitter alene på en liten hybel langt fra hjemme man virkelig begynner å tenke over hvor mye man savner alt sammen.
Ville ting vært anderledes om jeg hadde valgt anderledes?
Jeg klarer ikke å la være å tenke på «hvis». Hvis ditt, hvis datt..
Jeg savner da ting var som det var. Jeg savner da Odd Arne levde. Jeg savner gjengen vi var første året på Eilert Sundt, jeg savner da folk mente det de sa, og da jeg stolte på menneskene jeg hadde i livet mitt. Fordi jeg savner at jeg kunne betro meg til menneskene rundt meg om alt det jeg tenker på. Jeg savner å ha familien rundt meg hele dagen, jeg savner akkurat deg! Jeg savner virkelig mye! Men det er kanskje nå det er på tide å komme seg fremover igjen, og legge alt savnet bak seg. Jeg kan uansett ikke forandre disse tingene…

Advertisements

Én kommentar to “Når mørket siver på..”

  1. Mamma 18.07.10 kl. 22:20 #

    Jeg savner deg også kjempe mye jenta mi, skulle ønske du enda var lita og jeg kunne bre dyna godt rundt deg for natta og vite hvor du er til enværtid men en kan ikke få den tiden tilbake dessverre. Nå sitter jeg her og tenker på at vi har fått ei selvstendig jente som klarer det hun vil klare, har stå på humør og ikke er redd for å ta i et tak når det trengs ;-)jeg er stolt over deg!!! <3
    kjempe glad i deg <3<3<3
    klem fra mamma

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: