Det er skremmende!

15 Nov
img_47984f9d275ff

Det er skremmende hvordan man handler uten å tenke over det. Da jeg kom hjem i dag, klarte jeg ikke huske kjøreturen hjem. Jeg husket ikke hvor jeg kjørte eller hva jeg tenkte på mens jeg kjørte. Jeg satte fra meg mopeden, slukket alle lysene i garasjen og brukte nermere 20 minutter på å komme meg inn døra hjemme. Mamma lurte på hvorfor jeg hadde brukt så lang tid. Jeg vet ærlig talt ikke.
Jeg satte meg helt neders i hagen og bare så på huset og hagen i 20 minutter uten å vite helt hvorfor. Jeg tenkte på hvordan hagen så ut for 10 år siden, og hvorfor den ikke ser slik ut nå lengre. Jeg tenkte på hva som hadde vært de forskjellige plassene, og hvor de ble av. Hvor Konrad ble av, og hvor alle hønene tok veien. At den gamle lille rød blikkboksen av en garasje nå er blitt en diger rød låve. Jeg tenkte på hvor mange katter som ligger begravet bak det lille gamle hønsehuset, og på hvor mange av dem som jeg faktisk ikke aner hvem som eide. Jeg tenkte på hvordan vi lekte i det gamle drivhuset og på jordet som er blitt erstattet med et digert lagringshus for snekkerens materiale. Hvorfor skjedde alt dette? Hvorfor beholdt vi ikke den lille sjarmerende hagen med det digre treet i enden? Hvorfor laget vi ikke en fin huske av et bildekk i akkurat det treet?
Da mamma spurte meg om hva jeg hadde gjort ute i hagen så lenge, kunne jeg ikke huske alt dette. Jeg syntes bare at det var et ulogisk spørsmål. Tenker ikke mamma på disse tingene? Tenker ikke mamma på hvordan ting pleide å være før vi forandret på alt?
Jeg tror kanskje jeg tenker unormalt mye på dette. Rett og slett alt for mye. Jeg tenker på fortiden hele tiden, jeg tenker på da mormor levde, og da jeg så tante nesten hver eneste dag. Jeg tenker rett og slett på da jeg var liten, og jeg slapp å tenkte tilbake på ting, fordi jeg hadde det fint akkurat da. Jeg tenkte ikke på at i fremtiden vil en av mine aller nermeste, en av de jeg bryr meg aller mest om, dø av kreft. Jeg tenkte ikke på at unge mennesker kunne dø av slikt. Det var uvirkelig. Det er uvirkelig!
Men tiden har ikke bare brakt med seg slemme og uvirkelige ting. Den har også brakt med seg enorme erfaringer og endringer i livet.
Den har best av alt brakt meg sammen med ei helt fantastisk jente, som jeg akkurat i dag har delt 8 måneder som kjæreste sammen med.

Advertisements

5 kommentar to “Det er skremmende!”

  1. BarskeKim 16.11.09 kl. 10:07 #

    oioioi…så fin startside jeg har fått….

  2. granatmuffin 16.11.09 kl. 10:08 #

    I know! Så kan du huske på bloggen min hver eneste dag :)

  3. Birgit 16.11.09 kl. 13:29 #

    Fint innlegg. Ble nostalgisk av å lese det. Og litt trist.

  4. Rita 16.11.09 kl. 19:08 #

    Nå ga du meg en del å tenke på, Lise. Et meningsfylt innlegg, med masse følelse i (hvertfall sånn æk tolka det).

  5. ek 17.11.09 kl. 23:40 #

    Det er mye å tenke på Lise.
    Fortiden er en viktig ting for at ting er hvordan de er nå. Det er nærmest umulig å leve uten fortiden. Det som er viktig er bare å bruke fortiden slik at vi får mest ut av framtiden. Det er ofte vanskelig, men etterhvert så får vi det til, litt av oss selv og litt ved hjelp av andre og litt med at det bare blir sånn. Jeg er glad i deg Lise, og du er med på å skape min fortid og min nåtid og det aller viktigeste er at vi klarer å leve i nåtida, tenke over fortida og glede oss over framtida.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: